Ta livet, som det faller seg.....

Jeg fikk nettopp brev fra skolen jeg ville gaa paa neste aar. Jeg kom ikke inn. Greit, av flere tusen soekere er det 700 som kommer inn til opptaksproeve, og av dem igjen 40 som kommer inn. En naal i en hoeystakk, en draape i havet, en broedsmule blant duene paa trafalgar square.... I know.
Saa da blir det alternativ to. Som faktisk er en fantastisk bra skole. Jeg kommer kanskje til aa leve paa luft og kjaerlighet naar jeg er ferdig utdannet, men drit i. Jeg skal bli designer!

Og saa tenkte jeg at jeg ville skrive om kjaeresten min. Hoho.... Vilt vilt.
Han heter Kris, er 22 aar og kommer fra Perth i Australia. Han holder paa aa gjoere seg ferdig med pilotutdanning i bardufoss mens han bor og jobber i Luxembourg, i tillegg til at han tar MBA i business administration i perth, han er saa vilt ambisioes og flink at jeg blir helt ydmyk. Og saa liker han ikke aa snakke om det engang... Han er kristen, elsker musikk og Foo Fighters, spiller trommer, har proevd omtrent det som er av sport men elsker kanskje mest aa surfe, har dilla paa sjokolade, verdens beste humor og verdens, verdens stoerste hjerte - hjerte av gull. Er det rart jeg gaar rundt og smiler?

Naa er det en uke igjen til eksamen. Jeg vil ikke tenke paa det en gang. Jeg vil heller tenke paa gode ting. Som Kris.. Som at det snart er jul... som at Brian Houston kommer til hillsong paa fredag... som at jeg snart har juleferie... som at etter connect group i kveld skal vi kjope pannekaker med sjokolade... som at jeg har faatt en nytt skjerf... og det er fint vaer ute.... og snart er det jul. Jul! Hallelujah.