god jul

Yeah right.


Rekk opp hånda de som feirer postkortjul og kjenner disneyjulestemning langt inn i margen.

Ikke så mange hender å se nei.

Hvorfor er det slik?

Teori:
I julen skal hele familien samles, rundt et langt middagsbord som bugner over av all slags julemat. Mor, far, søsken, tanter, onkler, besteforeldre, fetter, kusiner. Bestefar er rød i kinnene og tuller og ler med barnebarna, foreldrene kikker forelsket på hverandre mens deres små synger julesanger og dingler med beina og drikker julebrus med sugerør. Mor har laget verdens beste pinnekjøtt/ribbe/lutefisk. Under det store juletreet er det hauger av pakker. Julemusikk strømmer ut fra stereoanlegget, alle er glade, de voksne leker med barna og klemmer og kyss deles velvillig ut. Bestefar får mandelen i grøten, men lurer den opp i tallerkenen til minstemann, som blir overlykkelig over den store marsipangrisen. Etter middag er damene på kjøkkenet og rydder og vasker, mens mennene samles i stua over kaffi og sigar, og kanskje en liten en for anledningens skyld. Barna fyker frem og tilbake og leker, men de er stille når de får beskjed om det, og nå og da henger mennene seg på i leken. Damene på kjøkkenet skravler og ler.
Senere er det julegaveoppakking. Alle får mange gaver, de små mest, og jubelen står i taket når de ser at de får alt det de har ønsket seg. Bestefar kysser bestemor og bestemor ler, mor gisper forskrekket over den dyre gaven fra far, og far klemmer sin kjære og hvisker i øret hennes. Barna sammenligner gavene der de sitter på hvert sitt besteforeldrefang. På bordet står frukt og nøtter og sjokolade og godterier og hjemmelagde karameller og minst sju sorter, kanskje fler, det knitrer i peisen iog alle stearinlys er tent. Stemningen er god, folk prater og ler, og den ene historien etter den andre fortelles. Utpå kvelden sovner de minste barna, men det eldste får være oppe så lenge de vil. De voksne sitter og prater og koser seg til sent på kveld, og morgenen etter samles alle til en lang julefrokost.

Praksis:

Adrian har ikke råd til å feire jul i år heller. Han lever langt under fattigdomsgrensa og har knapt råd til pålegg på skiva. I år som i fjor skal han feire jul hos Frelsesarmeen. Familien har han mistet kontakt med etter at han skilte seg fra kona, og barna har han ikke sett på fem år.

Kim lever under helt andre kår enn Adrian, sammen med sine foreldre og tre søsken i et svært hus i byens beste strøk. Hun vet hun får alt det hun ønsker seg til jul, og hvis hun mot formodning ikke skulle gjøre det, kan hun dra ut og kjøpe det selv i romjulen. Hun vet også at far kommer til å jobbe på julaften, og rekker akkurat hjem til julemiddagen. Under julemiddagen vil far ta et glass for mye, mor vil begynne å kjefte, og krangelen er i gang. Forhåpentligvis er det over til gavene skal åpnes, men det har ofte skjedd at de åpner gavene uten mor, som ligger på soverommet og gråter, mens far med ustødige hender prøver å plukke opp gaver fra under treet og holde balansen samtidig. Kim vet aldri hva hun får til jul før dagen etter, da hun og søsteren rydder opp.

Martin gruer seg til jul. Det er ikke først julen uten Mads, men det føles vondt likevel. I år er det sju år siden ulykken, men mor dekker fremdeles på en ekstra tallerken. Far prøver å gjøre det beste ut av det, klemmer barna sine og prøver å spøke og tulle. Mor sier ikke så mye, og det er kanskje like greit, så lenge hun ikke begynner å gråte igjen. Lille Eva var bare ett år da det skjedde, og jul for henne er det samme som savn, men hun er flink til å muntre de andre opp med sitt lystige vesen. Av og til hender det faktisk at Martin nesten føler seg litt glad, som om han kan kjenne litt av den julefølelsen alle snakker om, og i et lite øyeblikk glemmer han det som har skjedd og tar seg til og med i å le et par ganger. Men det skjer som regel alltid noe som ødelegger den gode stemningen som forsiktig har dukket opp. Det trenger ikke være så mye, men det kan ødelegge kvelden. Som for eksempel at et velmenende vennepar av hans foreldre, som har bodd utenlands i mange år og bare gir lyd fra seg ved jul og bursdag, ønsker mor, far, Martin, Eva og Mads en god jul på det siste julekortet.

Cimma feirer jul alene. Det går helt greit, hun har ikke så mye i mot det. Som regel er det alltid noen som ringer og ønsker henne god jul. Dessuten er det flere i blokka som feirer alene, og selv om hun ikke har kontakt med dem på julaften, er det godt å vite at det er andre i samme situasjon. Som regel lager hun seg et lite julemåltid, hun har laget det på forhånd slik at det er bare å varme opp, og hun dekker på med det beste serviset. Så setter hun seg foran tv-en, i det sølvguttene synger julen inn, og lar tv-en stå på kvelden gjennom. Det er som regel alltid noe interessant på tv på julekvelden.



Kanskje kunne jeg fortalt om hundre mennesker til. Om mennesker som bor på gaten, om folk som assosierer julen med vold, alkohol, sorg og skuffelser. Om barn som gruer seg. Jeg har møtt en del av dem. Det er jammen meg ikke alle som gleder seg til jul.

Det høres ut som propaganda. Rundt jul er det alltid noen som skal skrike ut om alt det vonde som vi må åpne øya for, bare for å ødelegge den gode julestemningen. Ja, vi vet det finnes folk der ute som har det vondt med jul. Ja, vi vet vi har det alt for godt. Ja, vi vet at mange drikker og slår og lager kvalm mens barna ser på. Ja, vi vet at mange gruer seg. Kan du la oss være i fred?
Ikke snakk om sånn på lille julaften. Da skal alle være glade.

Jeg burde bare skrive om gode ting. Være i julestemning (jeg sitter på jobb, nesten alle har tatt juleferie og jeg sitter og spiser julegodt, hurra!) og skrive om den gode julestemningen. Men vet du hva, det gidder jeg ikke. Jeg vil skrive om det jeg er møkk lei av.

Jeg er møkk lei av det glansbildet folk har av jul. Hvorfor er det slik? Det finnes en mal på hvordan en god jul er, alle er enige om det, men det er de FÆRRESTE som faktisk opplever denne julen. Julen er ikke slik! Det er bare noe Disney og Coca Cola har funnet på.
Folk har skyhøye forventninger, fordi samfunnet rundt gir dem et bilde på den perfekte jul, og jammen ser det ikke ut til at det kanskje kan bli slik. Så skjer det alltid noe som ødelegger bildet, og skuffelsen er sterk og smaker vondt.

Hva er jul egentlig?
Egentlig er det Jesu fødsel. Jesus som ble født. Men de færreste tenker egentlig på det.
Julen er å være sammen med de en er glad i. Om det er familie eller venner. Men alle har ikke muligheten til det. Julen er å få julegaver. Men ikke alle får gaver. Ikke alle kan gi.

Jeg prøver vel egentlig bare å rakke ned på hele opplegget med forventinger. For de blir aldri innfridd! Og det er så mange som blir skuffet. Jeg vil ikke at folk skal bli skuffet.
Tenk på det. Hva er julekvelden? Det er ikke magi. Det er litt finere klær, middag klokka fem, gå med sko inne, pakke opp gaver som ligger under et grantre og gå til sengs rundt midnatt.
For noen.


Jeg vil at folk skal justere på forventningene sine. Ikke ha et glansbilde av hva jul egentlig er. Jul er ikke en mal som folk skal innrette seg etter. Jul er et begrep som skal innrettes etter hvem som feirer den, og hvordan. Og kanskje hvorfor. Jeg skulle ønske jeg kunne ta vekk alle forventninger folk har, og de skuffelsene som kanskje følger, og erstatte det med en god følelse av glede, og av takknemlighet for det som er.

Kanskje er det bare julesurr? Jeg vet ikke om jeg får poenget mitt frem. Kanskje ikke. Kanskje virker jeg bare som en julehater. Men det er ikke det. Jeg elsker jul! Jeg skulle bare ønske folk ikke ble så skuffa, eller har så dårlige følelser knyttet til jul.