himmelsk glede

Jeg satt og gjorde et regnskap på utgifter i januar, og ble skikkelig deprimert. Semesteravgift og skolebøker og husleie og metrokort og søknadsavgift og gaver og regninger og en dum mørkekjøring som jeg ikke ser poenget med, og jeg vet ikke hva.
Den fine lønnen min som jeg så frem til, som jeg gledet meg over, borte før jeg får luktet på den.

Jeg kunne blitt skikkelig oppgitt. Tenkt at fy søren, det er jammen meg ikke kjekt å være student, og måtte jobbe hele jula bare for at lønnen skal koke bort i regninger og kjedelige må-ting.

Heldigvis har jeg lært å endre på tanker.

Jeg kikket opp fra arket mitt, og oppdaget at sola var i ferd med å komme opp over tretoppene. Det var et utrolig vakkert lys, sånn morgenlys som skinner varmt og smelter nattefrosten. Sånn lys som en bare har om vinteren, når det er skikkelig kaldt. Det var så vakkert. Nesten som om det ga løfter om gode tider, om sang og glede. Guds fantastiske skaperverk som utfoldet seg, jeg følte det nesten som en oppvisning fra Gud: se hva jeg har skapt! Skikkelig selvskryt fra Skaperen.

Og jeg tenkte at vet du hva, jeg skal ikke klage. Jeg har alt dette. Jeg har alt!
Hva betyr det vel om hele lønna mi gå vekk på regninger, jeg har i det minste råd til å betale regningene mine, det er det ikke alle som har. Og jeg har løfter om gode tider i vente. Om sang og glede. Egentlig er jeg kjemperik. Om ikke på penger, så på håp, glede, takknemlighet, opplevelser, venner, muligheter.

Er ikke det en million ganger bedre enn noen dumme tusenlapper?
Javel, så er penger viktig. Det er jo det. Penger gjør at jeg har tak over hodet, klær på kroppen, mat i skrotten. Jeg vet at penger er viktig.
Men det er ikke alt, og det føles så godt å innse det. Å innse at uansett hvor lite penger en har, eller som i mitt tilfelle: hvor raskt de forsvinner, så kan ingen ta fra meg alt det andre. Alt dette. En sinnsykt vakker soloppgang for eksempel.