Thursday, January 12, 2006

La humla suse, saft suse. Slå ihjel litt dødtid?

Et øyeblikk av inspirasjon.

Jeg sitter på jobb og leser en bok, i boka er det en person som bor på landet og er pottemaker og har sitt eget verksted.

Når jeg blir stor, skal jeg også ha et eget verksted, hvor jeg kan male og tegne og bare sulle rundt. Selvfølgelig må jeg enten være gift med en veldig rik mann, eller gjøre stor suksess på det jeg lager. Og så skal jeg ha en svart katt, med grønne øyne.

Egentlig vil jeg mest bli forfatter. Jeg vet ikke om det er mange som vet det. Familien min har visst det i alle år, de lagde til og med en liten tale om det i konfirmasjonen min. Men det går liksom ikke an å utdanne seg til forfatter. Og så er det ikke sikkert noen vil lese det jeg skriver. Men jeg fortsetter å skrive fordi om.


I morgen er siste dag på jobb for denne gang. Neste uke har jeg bare fri (les: pugge til eksamen) det skal bli deilig. Ihvertfall det å kunne sove litt lenger på morgenen. Hvem hadde trodd at jeg, B-menneske langt inn til beinet, skulle klare å stå opp mellom halv seks og seks hver morgen? Ikke jeg ihvertfall. Det har gått mistenkelig bra, det er bare de siste to-tre dagene at jeg har vært skikkelig trøtt om morgenen. Skylder på mørket!
Jeg tenkte egentlig at jeg skulle få trent en del mens jeg var hjemme, men så langt har det bare blitt litt sit-ups og noen lange gåturer. Har liksom aldri tid! Vil heller treffe venner, eller se film. Kvelden før jeg reiste hjem fra Paris var jeg litt for stor i kjeften og sa til Jaco at når jeg kom tilbake, skulle vi se hvem som kunne ta flest runder når vi jogget i parc Monceau, og at jeg ville slå ham lett fordi han har nesten aldri tid til å trene, han har så mye å gjøre på jobb. "Are you challenging me?" sa han og jeg sa ja og han sa It's a deal og nå angrer jeg vilt. Jeg får satse på at han har glemt det til jeg kommer tilbake igjen...

I kveld skal jeg ut og spise middag med gjengen fra Gastro Nova hvor jeg jobbet i fjor. Gleder meg til å se alle igjen! Føler meg veldig beæret over å bli spurt selv om jeg ikke jobber der lenger, kjekt at de fremdeles husker på meg. Og så vet jeg at det kommer til å bli tredjegradsforhør om alt fra skolen, hva jeg gjør på fritiden, kjærligheten, fransk, franske gutter, fransk mat, fransk vin, ungdomsopprørene tidligere i høst, jobben min på øglænd, planene videre, juleferien hjemme og så videre. Men det er jo bare kjekt....

1 comment:

Stine said...

you go girl!
du kan klare å ta han i jogging! men du bør kanskje vurdere å jogge litt på forhånd da!
jippi jej!
klems