Eg sitte og nyde påskeferien min. For første gang på aldri den tid har eg heilt fri i påsken. Som regel har eg alltid hatt en hest å ta meg av. I år e det bare meg. Eg solgte hesten min for ca tre uker siden. Det va litt rart, eg trodde at det sko ble en stor overgang, å gå fra å ver i stallen fem til sju dager i ugå te...ingenting. Men det e fyst nå i det sista eg har begynt å merka det. Kanskje spesielt nå i ferien. Det e litt herlig og, må innrømma det. Eg holdt på å brenna meg heilt ut i vinter, men klarte å gjør någe med det før det va for seint, og nå begynne eg så smått å kjenna at eg får litt gnist igjen. Eg tror det e været så gjør det. Det e nydelig vær ude, nesten litt sommerfølelse. E de sje fantastisk å ha sol! Sol og blå himmel e det besta så finns, og kombinert med ferie og fridager e det reine himmelen. I dag har eg hatt vinduet på vid gap og har sje merkt at det e någe spesielt kaldt. Fantastisk!
Eg har lett for å la meg riva med når det bler fint vær. Det e så sjelden me har det, at eg føle at hvis eg issje sette pris på det i øyeblikket og takke Gud for at det e så fint ute, vil været bli fornærma og forsvinna igjen. Derfor bler eg veldig glad av de små tingå, som ei flua, for eksempel. De går jo i dvale om vinteren. Her om dagen såg eg ei feite spyflua i vinduet, og eg tenkte "ååååå, se den søde fluå! Nå e det vår! (sukk)". Kem hadde trodd at de vemmelige, ekle spyfluene konne ver søde.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment