planer

Jeg sitter og lurer på hvor jeg er om ett år, hva jeg gjør. De der greiene med å tenke fem år frem i tid og lure på hvor en er om 10 år har jeg gitt opp for lengst. Det beste er å ta hver dag som kommer og leve fra øyeblikk til øyeblikk. Supervanskelig, jeg vet det, men egentlig veldig veldig viktig.
Men i dag har jeg altså strukket meg til å tenke ett år frem i tid. Hvem er jeg da? De to siste årene har vært helt crazy, jeg har vært med på så utrolig mange forandringer jeg ikke visste gikk an. Jeg har forandret meg noe enormt i løpet av denne tiden, og hvordan jeg så på livet og fremtiden for to-tre år siden var totalt annerledes enn det det er nå. Det er ganske merkelig, egentlig. Alt kan skje, liksom. Om ett år håper jeg at jeg fremdeles er i Paris, som jo er planen. Er jeg annerledes enn det jeg er nå? Har jeg forandret meg mye? Forhåpentligvis til det bedre i såfall. Hvordan tenker jeg om fremtiden om ett år? Hvilken plan har Gud egentlig for meg? Føler den blir litt hemmeligholdt for å si det sånn, jeg har null peiling.
Huff, dette ble mye store tanker på en gang. Men jeg måtte få det ned, det tar alt for stor plass i hodet mitt. Nå for tiden er det ikke plass til annet enn det jeg skal gjøre fra nå og fem måneder frem i tid. Det er så mye som skjer! Spennende. Jeg merker at jeg går konstant rundt og smiler for tiden. Jeg elsker våren!!! Den gir så vanvittig mye energi. Og så er det så mye gøy som skjer fremover, mange planer som går i boks.
ok, nå kan jeg ikke skrive mer, nå bobler jeg sånn over av glede at jeg må finne noe å gjøre. Lopper i blodet!!
Dette ble et rart blogg-innlegg, tusen tanker på én gang og null struktur.