Froskemann

I dag var jeg på mitt første sjødykk. Jeg følte jeg måtte skrive litt om det.
Først var det kjempeskummelt og jeg fikk panikksmak i munnen (smaker ikke godt) da vi kom ned på bunnen. På 12 meters dyp.....I dykkerverdenen er 12 m det samme som 20 cm for folk som ikke dykker, det er en ubetydelig størrelse. Men for meg, som bare har plasket i overflaten, var det stort. Jeg merket ikke så mye av dybden egentlig, men det kan ha noe med at jeg ikke kikket opp. Jeg kikket bare rundt meg.
Det å puste gjennom ventil gikk helt greit, men det å miste pardykkeren min og instruktøren og være omgitt av en blågrønn masse ispedd enkelte bobler (ca 40 cm sikt...), var ikke så gøy. Men det gikk greit etterhvert. Jeg har erfart at det er ikke bare lukten av søndagsmiddag eller en god klem, eller ens egen seng etter to uker på fjelltur, som er betryggende, det er også omrisset av en froskemann i synsfeltet.
Vi gjorde masse øvelser nede på bunn, blant annet å fylle masken helt med vann og kunne tømme den, slenge fra seg pusteventilen og finne den igjen, ha oppdrift osv. Jeg følte jeg hadde nokså teken på kontroll av oppdrift, altså å være vektløs i vannet uten hverken å fyke opp eller synke til bunns, må si jeg overrasket meg selv der.
Vi hadde to dykk, og på det andre dykket var vi nede på 10 meter (det skal minske for hver gang). Da var det plutselig kjempeklart og jeg kunne se masse liv rundt meg, masse undervannslandskap. En svær krabbe svømte forbi oss, det var litt kult. En er vant med å se dem ligge på bunnen sammenkrøpet mellom taren, så det å se den flyte avgårde med bena sprikende til alle kanter var morsomt. Og fisker!! Jeg må lære meg fiskenavn, jeg kan ikke si "hei, jeg så en sånn blå fisk, og så en sånn en med stilk, vet du, og så den som har pigger, og så en liten og lang..."

Jeg merker at jeg fikk testet min egen selvtillit veldig i dag. I tillegg til at det er helt nytt er det også et veldig adrenalinkick, og jeg måtte holde hodet kaldt og tvinge meg selv til å beholde roen, spesielt når jeg mistet de andre ute av syne og oppdaget at jeg var helt alene (vel, de var sikkert bare to-tre meter fra meg, men ser du ingenting så ser du ingenting).

Men, alt i alt, og på tross av at jeg er skikkelig pyse - jeg tror jeg kan komme til å like dette!!