til deg

Hva er det viktigste i livet ditt?
Sett at du fikk beskjed om at du hadde meget kort tid igjen å leve. Du må begynne å prioritere hva som er viktigst, hva som er verdt å bruke dine siste dager på. Hvem vil du gjenopprette kontakt med, hvem vil du snakke med? Hvem er ennå ikke klar over hvor glad du er i dem?
Du må slutte i jobben din, eller studiene dine. Det er ikke vits å lese til den eksamenen, eller å jobbe ekstra for å få overtidstillegg. Du trenger ikke å tenke på hvor du skal reise på ferie til neste sommer, eller hvem du skal gi julegaver til i år.
Du forbereder deg til døden, til å forlate det livet du er blitt vant til. Hva sier du til folk?
Det betyr ikke så mye hvordan du går kledd, eller om du har de rette klærne. Neste vinters trender angår ikke deg.
Tenker du på om det finnes en Gud? Hva er det egentlig du ser frem til, hva tenker du om det du har i vente?
Men kanskje det som opptar deg mest ikke er dette. Kanskje du ikke bryr deg så mye om hva som skjer etter døden, hvor du ender, om det i det hele tatt eksisterer noe.
Det du tenker på, er heller ikke det som skjer idag, det som skjer med kroppen din.

Det som opptar deg, er alt du gjorde, alt du sa og alt du gjerne ville gjort. Det at du kanskje var litt frekk mot den personen, eller at du burde stilt opp mer for han eller hun, det betyr ikke så mye. Du vet at de tilgir deg uansett, når de vet du har så liten tid igjen å leve. Du har ikke dårlig samvittighet for alle sjokoladene du spiste, eller alle treningene du droppet, eller alle morgenene du sto opp sent.
Men alle drømmene....

Alle planene du hadde med livet ditt. Alt du snakket om å gjøre. Alt du hadde lyst til, men som du aldri fant tid til eller som du var redd for å gjøre. Tenker du på dem?
Du ville gjerne ha reist litt mer. Gjerne med familien, eller med venner. Kanskje sagt ja til det friåret, eller den stillingen, eller det studietilbudet, det som du sa nei til fordi du ikke torde. Du ville også gjerne ha våget litt mer i hverdagen, ikke tatt ting så høytidelig. Kanskje vært litt mer åpen, fortalt folk hvor mye de betyr for deg, hvor flinke de er, hvor takknemlig du er.
Takknemlighet, ja.
Har du vært takknemlig? Ikke bare for de store tingene, men mest for de små. Den dagen du sto opp og det var strålende sol, den gangen på vei hjem fra jobb i rushtrafikken, da den blå opelen stoppet for deg så du slapp å vente i fem minutter på luke, da du kom hjem og oppdaget at noen hadde laget middag til deg, da du fikk en uventet fridag, da du så en mann som gråt av glede på togstasjonen og omfavnet sin kjære, da du leste en artikkel i avisen om en katt som kom hjem etter syv måneder på frifot, da du våknet uthvilt en time før klokka ringte, den sommerkvelden da du satt ute på terrassen og lyttet til latteren fra de andre rundt bordet, da du gikk tur og kjente lukten av nyslått gress, da du fant en tjuekroning på gata, da den fremmede kvinnen smilte vennlig til deg, den dagen det plutselig begynte å snø, det hyggelige komplimentet du fikk -.

Var du takknemlig over alt dette? Kanksje innerst inne, men viste du det? Sa du det høyt?

Og nå er det for sent. Du ligger i den fremmede senga med slanger overalt og vet ikke helt hva du skal finne på idag. Kanskje rusle en tur bortover korridoren. Kanskje du får besøk av noen i familien idag.
Mange mennesker har sendt deg kort og blomster, de står på rekke og rad på et bord. Ikke visste du at så mange mennesker brydde seg.
Du ligger og kjenner på kroppen som sakte svinner hen, som gir opp kampen mot fienden, som fallerer. Sinnet er som før, tankene er der, selv drømmene. Men drømmene har ingen fremtid.
Hvordan føles det?
Du har kort tid igjen å leve, og du får ikke en gang brukt den fornuftig. Selv ikke nå, når det teller som mest, får du realisert drømmene dine. Før kunne du, det passet bare aldri. Nå har du ikke noe valg.
Du snur deg mot veggen og lukker øynene. Kanskje går det fortere slik. Imens farer bilder over netthinnen, bilder av ting som kunne vært.
Er det noe du fremdeles har lyst å gjøre?

God dag, jeg er legen din. Er det greit jeg setter meg i stolen her? Jeg har noe å fortelle deg. Det er kanskje best du reiser deg opp i sengen, se her, støtt deg på putene. Sånn ja.
Vi har sett på de siste prøvene dine. Det viser seg at du er helt frisk.
Du kan reise hjem.