Harry Potter - I'm loving it

Føler kanskje det har blitt litt mye feriefakseri og fantasiverden på bloggen min i det siste...Men jeg klarer ikke å la være, jeg må fortelle litt om Harry Potter. Elsker Harry Potter!
Holder på å lese den siste boka nå. Det er så spennende! Jeg klarer ikke å legge boka fra meg, og når jeg gjør det, går jeg bare rundt og tenker på den. "Hm lurer på hva som skjer med det, egentlig...å,nei, tenk hvis han blir tatt!...Men hvorfor gjorde de det, egentlig?..Off, så dumt...Men jeg likte det og det...)

I begynnelsen, da den første boka kom ut, var jeg bare sånn måte interessert. En trollmansskole, javel!
Men så reiste jeg på ferie til ei venninne sommeren etter 2.klasse, og måtte ha noe å lese på flyet. Jeg glemte å ta med meg en bok, og tenkte jeg får bare kjøpe noe i kiosken på Sola. Og det ble Harry Potter. og jeg skal si det er den raskeste flyplassventingen og flyturen jeg har vært med på!
Så gikk det faktisk et år før jeg leste neste. Går det an?! Vet ikke helt hvorfor. Når jeg leste the Chamber of Secrets, som er 2'en, var jeg på ferie på Kreta med to venninner. Jeg leste den ut på to dager...Og angra noe vilt på at jeg ikke hadde tatt med 3'en og, som lå hjemme.

Og siden er alt historie. Jeg har ennå til gode å ligge i sovepose utenfor Norli, men muligens skjer dette neste år, når den siste boka kommer ut, hvem vet?

Jeg var i London første gang i juni 2003, på samme tid som de lanserte den forrige Harry Potter-boka, The Order of The Phoenix. Det var ganske wilt. Fikk ikke med oss selve lanseringen, som jo skjedde i Royal Albert Hall med lukket publikum og tv-overført og det hele, men det var Harry Potter overalt i gatene. Dobbeldekkere dekket med reklameplakater (Hele langsida: "Hip, Hip, Harry!"), bokhandler stappet med Harry Potter plakater i vinduene og stabler av boken innenfor, HP opp og i mente i avisene.
Vi måtte jo dra til King's Cross og se på inngangen til Hogwarts express (den der muren som de løper gjennom) hvor det henger et skilt på veggen: "Platform 9 3/4". Lurer på hvor mange barn som har løpt full fart og smasha inn i akkurat den murveggen i de siste årene..

Men det morsomte var likevel på tuben. Der satt det det ene mennesket etter det andre og nileste i den store gule mursteinen. Og det var ikke bare barn, skal jeg si deg. De som gikk mest igjen - det var jo selvfølgelig ikke alle som leste Harry Potter da, men såpass mange at en kunne ikke unngå å legge merke til det - var dresskledde menn fra the City og Docklands (forretningsstrøk), med blankpussa sko, dyr dress, blanke masnjettknapper, en feit svart dokumentmappe i fanget, og - nesen i the Order of the Phoenix.
Jeg syntes så synd på dem! Elise og jeg kaller dem stressmenn (dresskledde menn = dressmenn = stressmenn), og jeg tenkte at dette er det de må gjøre for å koble av, for å flykte fra hverdagen og alle pliktene og ansvaret og tidsklemma. De må lese om en gutt på femten år som går på en trollmansskole og havner borti alle slags skremmende og spennende ting.
Kanskje de har mistet sitt eget barnesinn. Jeg tror de har det. Hele deres voksne tilværelse, kanskje siden de selv var femten år, har dreid seg om å få gode karakterer, en god utdannelse, en god jobb, status, jobbforfremmelse, og penger, penger, penger. De har glemt hvordan det er å glede seg over livet, å virkelig leve. Derfor leser de Harry Potter. De klamrer seg til dette halmstrået, denne fargerike boken i en verden av dresskledde menn, prosjekter, tidsfrister og rapporter.

Så all ære til J.K Rowling! Hun er helt utrolig. Tenk å ha en sånn fantasi. Det har jo tatt helt av.
Stine og jeg fant ut at de eneste menneskene på denne jord som ikke er disponert til å lese Harry Potter (forutsatt at de kan lese, da..), er vår foreldregenerasjon. Med det hederlige unntak av forretningsmenn i London, for de som har foreldre som er det...
Barn, ungdom, studenter, nyetablerte, trettiåringer, forretningsmenn, pensjonister (holder seg oppdatert på barnebarnas verden) - alle leser Harry Potter.
Og hvis du ikke har begynt enda, SETT I GANG!!