For en helg!

Jeg tenkte jeg maatte fortelle litt om forrige helg, kanskje en av de beste helgene jeg noensinne har hatt.
Det begynte med torsdagen. Vi hadde team-moete i Hillsong, skikkelig god stemning fordi alle gledet seg til fredagen, og aapningsgudstjenesten. Vi er ca 25-30 stk paa teamet, ca halvparten engelske/amerikanske/australske og resten franske. Alt blir dermed veldig tospraaklig. Brendan White, som er pastoren vaar, han kommer fra Hillsong London, pleier aa lede team-moetene (logisk nok). Denne torsdagen hadde vi nattverd sammen, utrolig bra, vi tok det vi hadde av broed og vin, masse mennesker stappet sammen i en liten stue.

Paa fredagen var den store dagen. Det var saa bra! Jeg er med i to team, ett tidlig paa kvelden hvor jeg staar med informasjon om alt som skjer i hillsong, "connecting people", oensker folk velkommen, osv osv. Senere paa kvelden er jeg med i New Christians Team, paa slutten av gudstjenesten. Det er en bit av gudstjenesten hvor Gary, som er pastor i London, snakker til de som ikke er kristne i salen, som kanskje har vaert det en gang men som har gaatt bort fra det av forskjellige grunner. Hvis de vil gi det en ny sjans, hvis de vil ta i mot Gud paa ny eller for foerste gang, rekker de opp haanda. Det hoeres veldig merkelig ut, men der og da er det veldig emosjonelt og personlig, alle staar med oynene lukket; det er ikke saann "se paa han som rekker haanda opp". Vi i New Christians Team gaar bort til de som har rukke opp haanda, forteller dem hvilken fantastisk beslutning de har tatt (jeg holder paa aa graate hver gang) og gir de en bibel og et infokort som de kan fylle ut om de vil, hvis de vil delta i menigheten, paa connect groups i ukedagene og saann.
Uansett, det var 350 mennesker inne i salen, stappfullt, og utenfor: over 300 i koe som ikke kom inn. Helt vilt. Gud trengs i Paris!!
(sitat fra Gary: who said that church was dead).
Naar alt var over sto vi i teamet ute paa gata, i en stor ring og ba for kvelden. 27 mennesker rakk opp haanda i loepet av kvelden.

Paa loerdag ettermiddag/kveld hang vi paa en kafé, folk kom og gikk i loepet av kvelden, og rundt 10tiden om kvelden var vi en gjeng paa ca 10 stk som dro ut til Eiffeltaarnet, paa et plataa i enden slik at vi hadde utsikt over Eiffeltaarnet som lyste opp. Gaar det an aa bli mer fransk, liksom..
Vi kjoepte sjokoladepannekaker og pannekaker med smeltet ost (mmmmmmm) og satte oss paa trappene mens vi saa paa Eiffeltaarnet som var som et juletre. Veldig spesiell stemning, det hoeres kanskje enkelt ut men det var saa utrolig fint aa sitte der, vaere omgitt av mennesker som elsker deg, som elsker Gud, i denne utrolige byen.
Brendan kommenterte: "look at this. How great is this. People coming together; like we've known each other all of our lives" og jeg kikket meg rundt, og det er jo sant, rundt meg satt folk fra Paris, fra Sydney, fra London, SoerAfrika, Stavanger (meg), og Uppsala (Lydia, "min besta kompis") og vi har kanskje kjent hverandre knappe maaneder (jeg kun en mnd) likevel er vi som familie. Jeg faar lyst til aa graate bare ved aa tenke paa det.

Paa soendagen: min bursdag! Folk sendte meldinger, jeg fikk kort fra hun jeg bor med og fra Aashild, tusen takk aashild, helt fantastisk aa faa brev, regn med aa faa et brev tilbake!!, Jaco ringte, Brendan ringte, snakket med mamma og pappa og tanten min paa telefon, jeg blir saa roert.
Paa kvelden skulle egentlig Lydia og Emma, som er fra Brisbane, og meg, dra paa kafé, i stedet ble vi tretten stk paa restaurant rundt et langbord med treretters middag til 8.70 euro, helt vilt billig. Fikk blomster av Izabelle, som er fra England, og hele gjengen sang bursdagssangen til meg paa fransk..
Jeg foeler meg saa utrolig heldig. Jeg faar bevist gang paa gang at om jeg stoler paa Gud og lar hal styre livet mitt, vil jeg faa et liv som er helt fantastisk. Og naar en er gavmild, er folk gavmilde tilbake. Folk er saa snille! Jeg klarer ikke aa si nok hvor mye det betyr for meg, aa velge aa vaere kristen. Det er beyond belief!