Blessed

Jeg föler meg så velsignet. Den siste uken har värt bra, det har skjedd både positive og negative ting, jeg har värt skikkelig nedfor og det har höljet ned stavanger-regn hver dag, grå tung himmel og skikkelig kaldt. Til og med vind! Men uansett hva som har skjedd, om jeg har värt glad eller lei meg, så har jeg likevel fölt meg så utrolig velsignet. Og utrolig takknemlig over alt som skjer i livet mitt.
Det er rart, men Gud har en skikkelig stor plass i livet mitt. Jeg vil gå så langt og si at han dominerer. Herlig! Fra öyeblikket jeg våkner til öyeblikket jeg sovner tenker jeg på Ham, eller ber, eller hyller Ham. Hver dag er jeg omgitt av mennesker som jeg elsker, mennesker som elsker Gud og livet.
Ofte tenker jeg at det kunne värt noe helt annet. Jeg kunne kommet hit uten noe kristent nettverk, uten en Gud i fokus, og hvor ville jeg värt da? Jeg tror ikke jeg ville värt på langt när der jeg er nå. Jeg tror aldri jeg ville värt så sterk.

På fredag i kirken traff jeg på Silje, som pleier å komme dit av og til. Hun er fra Stavanger, er söskenbarnet til Örlandfamilien og bodde over gangen for Stine på Ansgar. Verden er så sykt liten! Uansett, på fredag hadde hun med seg ei venninne fra Stavanger som var på besoek, og en fyr fra Vennesla som heter David og som bor i Paris. Det var så herlig å väre med norske folk, ja jeg innrömmer det! ("kryper til korset") Vi sto og tjadret og spökte, skikkelig norsk humor som jeg trodde jeg aldri hadde forstått, men den gang ei. Og ikke bare det, tre av oss på stavanggårrsk! Midt i hillsong blant folk fra hele verden. Deilig altså.