edderkopper og eksamensnerver

Jeg har eksamen i morgen. Kjenner jeg er litt nervøs for den, ja. Har lest og lest i omtrent 10 dager i strekk, og nå kjenner jeg at det begynner å sitte sånn noenlunde. Men jeg føler meg ikke sikker til i morgen, ikke i det hele tatt. Når klokka er halv ett og jeg er ferdig med eksamen, skal jeg være så GLAD! Den følelsen en har etter å ha gjennomført en eksamen, er helt fantastisk. Uansett hvor kjipt det har gått på eksamen; den følelsen av å være ferdig kan ikke beskrives. Det at jeg har eksamen på mandag igjen tenker jeg ikke så mye på, det får jeg ta meg av i morgen ettermiddag.. :)

I natt overnattet jeg hos Elise, foreldrene hennes er i Paris hele uken. Når jeg blir gammel og grå skal jeg verdsette de minnene jeg har av alle gangene jeg og Elise har overnattet hos hverandre, og av en spesiell grunn. Hver gang, nesten uten unntak, og nesten uansett hvilket rom eller hus vi befinner oss i, kommer vi over en hårete, feit edderkopp rett før vi skal legge oss. Og det er jo typisk at vi oppdager dem når vi er helt alene og det er heller ingen vi kan ringe til. Vi er arachnofobe så det holder. De er så EKLE! Jeg mener, de små går forsåvidt greit, de som er under 3mm i diameter har jeg egentlig ikke noe problem med. Men når de nærmer seg lillefingernegl-størrelse og oppover, pluss bein, da kan vi begynne å snakke. Og de edderkoppene som vi har sett hos Elise, har ikke vært små akkurat. Og så henger de og dingler i taket(hårene reiser seg på armen min nå).

Når de er så store at det nytter ikke å komme ned et tørkepapir, når eneste måten å kverke dem på er å spraye dem ihjel, eller, hvis de befinner seg på gulvet (og dette har vist seg å være meget virkningsfullt), simpelthen slippe et leksikon over dem. Det er det eneste som funker.
Og nei, den teorien om at jevnlig omgang med edderkopper vil til slutt fjerne frykten, funker ikke. I tredje klasse bodde jeg i et hus hvor det var i snitt 2-3 edderkopper rundt om på veggene til dagen, og jeg som bodde alene måtte fint ta meg sammen og kverke dem selv. Slik holdt det på i 2-3 måneder før det tok slutt. Og jeg er fremdeles pissredd edderkopper.

Hvorfor er vi jenter det, egentlig? Så redde de små, rare dyrene. Makk og larver og sånn gjør meg ingenting, maur og spyfluer og kakerlakker og biller og slanger og rotter og mus bryr meg døyten (bortsett fra å gå barbeint og tråkke på en kakerlakk, brrrrrr).
Men edderkopper..... Grøss.

edderkopp
Originally uploaded by kathrineaustigar.