dykking

Jeg holder på å ta dykkerlappen! Det er ganske vilt. Eller, det vil si, egentlig er det jo ikke det, folk tar dykkerlappen i hytt og pine, trebarnsmødre på 43 gjør det. Men for meg er det ganske vilt.

Lille meg.

Jeg har alltid hatt lyst å gjøre det, og nå gjør jeg det. Det føles helt sinnsykt bra! Å være kjemperedd og kjempeglad på en og samme tid.
Jeg tror det er veldig viktig forresten, å bryte sine egne grenser for hva som er trygt og velkjent, å gjøre noe som føles utrygt. Dette har jeg nemlig blitt forklart en gang: Alle mennesker har en komfortsone, hvor de føler seg vel, hvor de trives og hvor egentlig alt føles bra, hvor en kan utfolde seg fritt. Og for hver "skumle" ting en gjør, utvides denne komfortsonen. Til slutt har man en ganske stor plass å boltre seg på, eller i praksis; mange situasjoner.

Jeg skal vedde på at Nelson Mandela har ganske stor plass å boltre seg på.