tro og lykke og sånn

Av og til får jeg en sånn utrolig takknemlighetsfølelse for at jeg er kristen. For det er noe helt fantastisk, det går ikke an å beskrives.
Det å tro på noen som ikke eksisterer for det blotte øye, og i ikke minst å stole hundre prosent på denne "noen", kan være utrolig vanskelig å forstå.
Jeg skulle ønske alle mennesker jeg kjente var kristne eller ble det, så de og kunne få oppleve dette. Det er så rart, før jeg ble kristen, skjønte jeg ingenting av alt dette. Jeg hadde fått trykt det inn i ørene i alle år og jeg kunne ting på rams, men det ga ingen mening. Først i senere tid gikk det opp for meg hva det dreide seg om, men det var ikke sånn at jeg satte meg ned og gikk gjennom tingene, det bare ble sånn. Nyttår for to år siden, for eksempel, satt jeg på midnattsgudstjeneste og hørte presten fortelle at Jesus døde for oss og tok på oss våre synder. At det var sa du?
Hvem har ikke hørt det tusen ganger uten at det gir noen mening i det hele tatt. Det gir ikke mening at en person døde for nesten to tusen år siden fordi han var sønnen til han som skapte alt og fordi han ville at vi i år 2005 skulle være frie mennesker med et håp. Det gir ikke mening at han var Guds sønn og at han var sendt til jorden for å redde oss mennesker. Det høres helt noldus ut.

Og likevel, da jeg satt på nyttårsaften og hørte prekenen (et forferdelig ord forresten), gikk det plutselig opp for meg. Plutselig forsto jeg det. Og når jeg skal prøve å forklare hva det er jeg forstår, sier jeg: "jamen det er jo sant jo! Gud ofret sin sønn for at vi skulle ha frihet. Vi har et håp på grunn av ham. Wow, at jeg ikke har tenkt på det før! Selvfølgelig!"
Hallo, det er jo ikke selvfølgelig i det hele tatt. Det er jo ingen forskjell. Når jeg forklarer hva jeg har innsett, er det nøyaktig det samme som jeg har hørt i alle år, og som de fleste har hørt om. Jeg ordlegger meg til og med på samme måte.
Så hva er forskjellen?
Neimen om jeg vet. Jeg tror det er en av de tingene som bare må oppleves. Du kan høre en ting og forstå det med hodet, men det er noe helt annet å forstå det med hjertet.
Men en ting kan jeg prøve å legge til; hvordan verden ville sett ut hvis det ikke hadde skjedd. Hva hvis Gud hadde tenkt: Off stakkars, den der sønnen min har det ikke godt, tror jeg skal redde ham heller og gi ham den heltestatusen han fortjener. Jeg heiser ham ned fra korset.

Eller hvis Jesus hadde tenkt: Dette gidder jeg ikke å finne meg i. Jeg har retten på min side, alle de miraklene jeg gjør er fordi jeg er Guds sønn og det har jeg plenty av bevis på. Jeg tror jeg skal hevde meg heller og virkelig vise hvilken størrelse jeg er, hvilken posisjon jeg har. Jeg bestemmer meg for å leve mine 100 år her på jorden, her i Jerusalem, mens jeg prøver å vise mest mulig av det jeg kan til flest mulig mennesker.
Og når Jesus dør som megakjendis, verdensberømthet og hundreåring, går jorden tilbake til sin vante gang. Allerede i andre generasjon har folk glemt det denne mannen snakket om i løpet av sine første 33 år, fordi de var blendet av alt det kule han gjorde de resterende 64 årene. Ting som nestekjærlighet, kjærlighet, håp, tillit, trygghet og et liv etter døden betyr ingenting, og det blir snart glemt. Det eneste som står i hodet på folk nå, er å bli like stor som denne mannen her, være like populær, kunne briske seg like mye med like mange kunster. Og what you see is what you get, det finnes ingen mening bak noe ting. Det finnes ingen mening bak det at vinter blir til vår eller at folk forelsker seg eller at barn blir født eller folk lager biler eller man blir såret av kommentarer eller at mye vil ha mer eller at sommerfuglene kommer ut av en pupp eller at vi har så mange forskjellig dyreslag eller at noen er fargede mens andre er hvite. Ingenting har noe årsak, eller mening, eller håp. Alt fordi Jesus ombestemte seg og la fram de bevisene folk maste om. Det er ikke lenger plass til noe håp, håp blir overflødig.
I stedet lot han seg mishandles, ydmykes og tortureres, og da han rett før han døde ba Gud om hjelp, forlot Gud ham.
Jeg prøver ikke å forklare noe, for jeg vet at det er umulig. Kristendommens kjærlighet er ikke logisk. Den er det beste som finnes.