søndag

I morgen er det søndag. Jeg har et intrikat ambivalent forhold til søndager. De kan være helt på bånn, kanskje fordi de blir kastet bort på intens eksamenslesning. Eller de kan være fantastiske, fordi de er disponible til å brukes til absolutt hva jeg vil. Søndager gir meg sprikende følelser, men i bunn og grunn er det en veldig god dag. Bortsett fra når den går mot slutten, for da føles det som om en står ved foten av et fjell, og mandag er fjelltoppen.
Dette er hva søndager representerer for meg, både før og nå:
- stå opp veldig sent
- stå opp veldig tidlig
- eksamenslesning
- ridestevne og konkurransenerver
- være i stallen hele dagen
- gudstjeneste klokka 11
- eller gudstjeneste klokka 18
- pakke og dra hjem
- søndagsfilmen på TV3
- Dagbladet og Søndag
- bruke lang tid på å spise frokost
- slå sammen frokost og lunsj
- kjøpe snop på Shell
- gå tur med Elise
- skippertak
- droppe å dusje og gre håret. Og se seg i speilet generelt
- skjelvinger i kroppen fordi en har sovet en og en halv time
- gjesping
- se film
- ta av seg klokka
- legge planer for fremtiden
- planlegging av uka
- dille rundt
- drømmer om ferie og fritid
- snoke i skapene etter noe godt å spise
- middag som tar tre døgn å lage og tre minutter å spise opp
- pløye gjennom cd etter cd etter cd
- lese ut bøker
- snakke på telefon
- forberede seg til ny endring av døgnrytme
- pakke ut, vaske klær og henge sovepose til lufting
- surfe på internett
- legge seg altfor sent

I morgen er det en fin søndag. Den er hvitt ark som jeg kan bruke til hva jeg vil. Og kjenner jeg meg selv rett, får jeg ikke gjort så veldig mye.