En distinkt følelse av høst. Soundtrack: "Hagnesta Hill", Kent

Jeg har en følelse av høst. Tiden har gått så fort! Det er ikke lenge siden det var 100 dager til jeg reiste til Paris. Nå er det 10.

Merker jeg er veldig spent på hvordan ting vil bli. Gleder meg til å komme i gang med ting. Gleder meg til åpningsgudstjenesten i Hillsong. Gleder meg til å bli kjent med klassen min, komme i gang med rutiner. Gleder meg til å se hvor jeg skal bo.

I dag var det første skoledag på kunsthistorie på UiS. Litt rart å møte folk i klassen og vite at jeg skal bare gå her i en uke. Men men! Kommer tilbake til jul. For eksamener. Haha.

Jeg er glad i klemmer. Jeg er veldig glad i klemmer. Er det ikke fint å få en klem? Og idag fikk jeg to. To knuseklemmer, den ene fra Silje, ei venninne fra Bergen som har flyttet til Stavanger, og den andre fra Marit, ei som jeg gikk i klasse med i fjor. Henne har jeg ikke truffet siden før jul, da hun gikk høygravid. Hun har fått en sønn, som har navnet Mingus. Utrolig søtt!
Men klemmer altså. De betyr så mye. Der gikk jeg bortover veien, alene, i mine egne tanker, så ser jeg et kjent fjes, så blir jeg omfavnet i en knuseklem. Fantastisk!



The Village: Kanskje den filmen som gir meg mest høstfølelse akkurat nå.