Tilbake fra Japan: Inntrykk. Jeg klarer ikke å la være. Jeg må lage en liste.

Høflighet
Du trodde kanskje at du visste at japanere var høflige. Vent til du er der. Det må oppleves. I en maurtue av titusenvis av mennesker tror jeg kanskje jeg ble skubbet til en eneste gang. Du trenger ikke bekymre deg for lommetyver, for i japan stjeler man ikke fra andre. Når du kommer inn i en butikk, eller en restaurant skriker de velkommen inn før du har komt deg innenfor døra. Jeg stusset litt på hvorfor japanere som jobbe i butikker og restauranter snakker så mye når de behandler kunder. Jeg spurte Tor Olav, og dette er omtrent hva de sier når du for eksempel skal kjøpe en melk, en ost og en boks med tunfisk:
Hei og velkommen inn nå tar jeg varene dine dette skal du kjøpe ja jeg skanner inn melken sånn så skanner jeg inn tunfisken sånn så skanner jeg inn osten sånn og så plasserer jeg det fint i denne posen her sånn og jeg ser på skjermen min at det blir fem hundre og seksti yen og der fikk jeg penger av deg ja unnskyld for at jeg tok i mot dem jeg fikk tusen yen av deg nå regner jeg ut hvor mye det blir og du skal ha fire hundre og førti yen tilbake nå regner jeg opp fire hundre og førti yen tilbake nå gir jeg dem til deg se her er vekslepengene dine beklager at det tok så lang tid vær så god og tusen takk for handelen.

Renslighet
Gatene i Tokyo er renslikte. Du kan faktisk tilberede maten din rett på gata. Nesten da. Det finnes omtrent ikke søppeldunker, likevel er det omtrent ingenting søppel i gatene. "Folk trenger ikke søppeldunker i gatene når de tar bosset med seg hjem." Og det funker.
Veiarbeidere etterlater seg knapt et støvkorn i gata når de arbeider, det er som om de bruker støvsuger. og når de graver hull i bakken - det er ikke et hull, det er et rektangel med vinkelslipte vegger.
Når du er på restaurant, er det første du får, bortsett fra et glass vann, en varm og fuktig vaskeklut sterilt innpakket i plast som du kan vaske hendene på før du spiser.

Føtter
En dag det regnet masse, måtte jeg ta av sandalene og gå barbeint fordi jeg skled i de glatte skoene. Da fikk jeg mange blikk. Går du barbeint på gata?! *Sjokktilstand* Går det an.

Biler
De fleste folk i tokyo kan bo i så små og trange hus de bare vil, men fin bil, det skal de ha. Det er kanskje billig, det må det være. Jeg har sett så mange tilsynelatende steindyre, glinsende mercedeser jeg ikke visste fantes. Noen av dem ser ut som de er tatt ut fra Men in Black.

Japanske jenter
Jenter i Tokyo går alltid fint kledd. Og da mener jeg gjennomført, fra topp til tå. Rene og pene og velstelte, med fine klær og fine negler og fin frisyre og nette sko og vesker. Det er visstnok litt mennenes skyld. Det er slik de vil se damene sine, slik er kulturen. Du skal alltid gå formelt. Men med en gang de kommer hjem, hjem fra skolen eller jobb eller hva, da er det ikke på med uformelle klær, nei da er det på med pyjamasen. Her er det jammen meg enten eller!

Hus
gjennomsnittlig levealder på et hus er kanskje ikke mer enn tretti år, selv om det er stor jordskjelvsrisiko. De ser ikke poenget i å bygge hus som varer lenge, for da betyr jo det at de må bo i huset så lenge. Og hvem vil forplikte seg til ett hus resten av livet? De fleste eier eget hus, men noen av dem, eller kanskje mange, eier eget hus, men på leid tomt. Jeg lurer på hva de gjør hvis han som eier tomten plutselig sier at han vil ha den tilbake igjen.

Trapper
Det finnes nesten ikke rulletrapper i tokyo. Og de som finnes, de går utelukkende oppover. Fordi det er oppover det er tyngst. Selv i nybygde metrostasjoner som ligger tre etasjer under jorden, bygger de trapper i stedet for rulletrapper.

røyking
Det er tillatt på de fleste restauranter å røyke. I motsetning til hva som er naturlig, er de ikke-røykende ofte forvist til et hjørne av restauranten, mens de røykende okkuperer resten. Men på gata - der er det forbudt å røyke. Det holder på å bli innført, og de har opprettet egne røykesteder rundt om i byen, et halvtak og et par benker.

Toalett
Det er som bingo hver gang man skal gå på do i japan. En vet aldri hvilken do som venten en bak døra. Hvilken type er det nå? Det finnes tre typer. Den ene er den vanlige, slik vi kjenner den. Den andre er kanskje typisk for østlige strøk: et hull i bakken. Eller det vil si, et slags pissoar som er nedfelt i gulvet. Som å tisse i skogen. Og det tredje er high-tech versjonen av et do, med et operatørpanel på armlenet hvor du kan velge mellom vask av rumpa når du er ferdig, så lufting, så en dæsj med parfyme for godlukt. Og mens du sitter der kan du trykke på knappen med flushe-lyder så ingen kan høre at du tar en bommelom.

Mat
Du kan spise på en ny plass hver dag for resten av ditt liv bare i tokyo. Det er ganske vilt. Og det er billig! Jeg har smakt greit mye rart (takk Tor Olav, for tvangen du innførte, slik at jeg nå er svært besmakt i matens verden og kan dessuten konkludere med at rå blekksprut ikke smaker noenting)men det finnes utrolig mye god mat. Som Ramen-nudler! Mmmmmmm
Japanere spiser mye og sjelden, max tre ganger til dagen, kanskje også bare to: Lunsj, middag og muligens kvelds. Det å spise hver fjerde time slik vi gjør, hva er det for no'?!


militære
Etter andre verdenskrig la myndighetene ned en traktat i grunnloven som sier at japan skal slutte å drive med krigføring og alle former for aktivitet som har forbindelse med dette. Nok var nok under krigen. Derfor har de ingen militære styrker, ingen verneplikt, ingenting. Er det bra eller dårlig?

Vestlig innflytelse
Det er bare vel hundre år siden Japan ble åpnet opp for utlendinger og japanere fikk lov å reise utenlands. Den vestlige mann har lenge vært et stort forbilde for japanere, men kanskje er det på tide å innse at det ikke lenger er noe særlig forbilde å trakte etter. Krigføring, brautende oppførsel, uhøflighet, bruk og kast- mentalitet, forsøpling, unødvendig store hus...

Konklusjon: Japan er et morsomt land! Men det er godt å være hjemme..