Hjelp! Hvor er jeg?

Du vet naar du proever aa staa paa hendene, og ikke faar det til saa du proever om og om igjen? Til slutt er du saa svimmel at du ikke vet hva som er opp og hva som er ned.
Saann foeler jeg det naa.
Det har skjedd saa masse i det siste, jeg vet ikke helt hvor jeg er!
La oss se: hva har skjedd i livet til Kathrine siden sist:
Jeg reiste hjem for en langhelg og tok eksamen
og var innom oslo en svipptur
Jeg kom tilbake, var paa hillsongopplegg paa starbuks med scott wilson
Begynte aa jobbe som "nanny" for lille Matheo som jeg passet foer jul
fikk tilbud om jobb som engelsklaerer for en jente
hadde Tor Olav paa besoek i tre dager, beina mine verker og jeg har vaert turist i eget land, sovet i gjennomsnitt fire timer pr natt
ledet connect group med 14stk; litt av en utfordring baade positivt og negativt
kom igang med kirka igjen
feiret Andromedas bursdag
begynt paa Discovery, 3ukers bibelkurs

Og saa sitter jeg her da.

Idag vasker jeg klaer. Og skal paa jobb om halvannen time. Og etter det; lese lese lese, og saa teste ut mine egenskaper som engelsklaerer. I tilfelle noen lurte.

Jeg foeler jeg har faatt et skikkelig spark i raeva for aa si det stygt, naar det gjelder kirka og saann. Helt siden jeg kom har jeg tenkt/hoert/lest: ta ansvar, led mennesker, ta iniativ, ta utfordringer. Bygg kirken. Men det har liksom aldri komt i gang. Eller jo, det har det, men ikke saan skikkelig for meg, jeg har paa en maate foelt at de tingene jeg gjoer er fordi det "er slik det skal vaere", det er slik opplegget er. Jeg gjoer ting fordi innerst inne deler jeg samme visjon som alle andre i Hillsong, men i praksis gjoer jeg det fordi Brendan sier jeg skal, eller Jaco, eller Andromeda. Men i det siste har jeg skikkelig foelt det som MITT ansvar, som mitt personlige maal, og det foeles saa deilig. Vaere med paa aa bygge opp kirken. Hjelpe andre mennesker, knytte nettverk, knytte nye mennesker til kirka. Leve et liv til aere for Gud, virkelig la Han ta styringen. Jeg merker jeg er blitt flinkere til aa stole paa Ham, og det foeles saa deilig. Aa bare slippe kontrollen. Aa gjoere mitt aller aller beste i alt jeg gjoer, men vite at det er en fyr der oppe som bestemmer, som har siste ordet, som styrer retningen. Og ikke minst dette med at ALT ER OPP TIL MEG, Gud gir meg muligheter og utfordringer, men det er opp til meg aa komme i gang, aa skape resultater, aa gjoere noe ut av tingene.